Informasjon om eiendomsskatt i Aure kommune

Kommunestyret i Aure gjorde i sak 78/20 Budsjett 2021 - Økonomiplan 2021 – 2024 følgende vedtak:

1. Skattevedtak 2022-2024
   1. Fra og med 2022 utvides eiendomsskatten til å gjelde alle faste eiendommer i hele kommunen, jfr. eiendomsskattelovens §§ 2 og 3, bokstav a). For verdifastsettelse av boliger- og fritidseiendommer benyttes Skatteetatens formuesgrunnlag. For de eiendommer som ikke er registrert i Skatteetaten, benyttes taksering.

Eiendomsskatteloven (Esktl) gir føringer for hvordan eiendomsskatt skal innføres og hvordan taksering skal gjennomføres.

Esktl: § 8 A-2.Verdet

1. Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Skattegrunnlaget for bustader og fritidsbustader vert sett til verdet multiplisert med 0,7. Verdet av næringseigedom skal setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i første punktum.

Esktl: § 8 A-3.Verdsetjing

1. Eigedomen skal verdsetjast ved takst.
2. Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.

Esktl: § 11.Eigedomsskatten skal vera minst kr 1 og ikkje meir enn kr 7 for kvar kr 1 000 av takstverdet. For bustader og fritidsbustader kan eigedomsskatten likevel ikkje vera meir enn kr 4 for kvar kr 1 000 av takstverdet.

Dette betyr at skattesatsen som kommunestyret kan vedta skal være minst 1 promille for alle eiendommer og maksimalt 4 promille for bolig og fritidseiendommer, og inntil 7 promille for næringseiendommer og annen fast eiendom i kommunen.

Finansdepartementet har fra 2014 åpnet for at kommuner som ønsker det – som et alternativ til kommunal taksering, skal kunne benytte boligverdien for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt på denne eiendomstypen.

Departementets begrunnelse: Den alternative metoden vil innebære en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon (som er samlet inn for formuesskatteformål) og bidra til å redusere kostnadene knyttet til taksering av bolig.

Denne metoden for fastsettelse av takst gjelder kun for boliger, dvs. for de boliger som Skatteetaten kan gi ut boligverdi for. (Boliger ment i dette skal i utgangspunktet kun være eneboliger, tomannsboliger og leiligheter, normalt ikke våningshus eller fritidsboliger. (Vi vet at noen våningshus og fritidsbygninger likevel kan ha fått boligverdi fra skatteetaten).

Skatteetaten gir årlig ut lister med boligverdier som kommunen kan velge å benytte som grunnlag for beregning av eiendomsskatten. Disse verdiene justeres også årlig i henhold til markedsutviklingen. Skatteetaten tar årlig ut en god del eiendommer av listene i ca. to år ved omsetning, gjerne ved skilsmisser og ved retting av eventuelle feil som meldes fra eier eller som skatteetatens selv avdekker og setter i gang rettinger på. Listene mangler gjennomsnittlig ca. 10 % av alle eiendommene som dermed etter loven må takseres etter kommunale retningslinjer, ved synfaring.

Begreper

Grunnlaget baserer seg på årlige beregnede kvadratmetersatser fra Statistisk Sentralbyrå. Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en anslått markedsverdi per kvadratmeter, og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger hvor det tas hensyn til:

• Boligtype (enebolig, leilighet eller småhus)
• Opprinnelig byggeår
• Boligens areal (primærrom)
• Boligens geografiske beliggenhet, herunder tett/spredt bebyggelse

Sekundære rom (S-rom) er ikke med i arealberegningen. Altså vil arealer til garasje, naust, anneks, uinnredet loft og kjellerrom, boder, teknisk rom og andre oppbevaringsrom ikke direkte tas med ved beregningen av boligverdien for den enkelte boligeiendom.

Merk imidlertid at arealprisene bygger på statistiske data hentet inn av SSB, knyttet til omsatte boligeiendommer, og dermed vil eiendommer uten garasje/anneks/naust etc. påvirke det statistiske grunnlaget like mye som boligeiendommer som har slike.

Boligverdien fra skatteetaten tar ikke høyde for standard eller tilstand på eiendommen / bygningene på eiendommen. Skatteetaten tar utgangspunkt i at ca. 60 % av eiendommene har garasjer / uthus, men skiller ikke på eiendommer med eller uten dette ved sin fastsettelse av eiendomsverdien.

Reduksjon i boligverdiene

I henhold til gjeldende regler skal boligverdiene multipliseres med en faktor på 0,7 jfr. eiendomsskatteloven § 8C-1 (2) første punktum som lyder:

Skattegrunnlaget for bustader vert sett til verdet (taksten) etter skatteloven § 4-10 andre ledd multiplisert med 0,7.

Dersom det er sameie på eiendommen, må ligningsverdiene legges sammen før en beregner boligverdien.

Eiendomsskatten blir sendt ut på samme faktura som resten av de kommunale avgiftene, og fordelt på antall terminer.

De eiendommer som ikke får fastsatt en boligverdi fra skatteetaten må kommunene verdsette selv. Eiendommer uten boligverdi vil typisk være:

• Landbrukseiendommer med våningshus, privatgarasjer og eventuelle fritidsbygninger
• Fritidseiendommer med fritidsbygninger, garasjer, naust og eventuelle andre uthus
• Annen fast eiendom, som ubebygde tomter, egne tomter med garasjer, anneks og naust etc.
• Boligdel i kombinasjonsbygg hvor hele bygget er registrert i matrikkelen som næringsbygg
• Eiendommer med sekundærboliger som Skatteetaten har definert som fritidsbolig pga. standard på bygg, vei, vann, avløp m.m.
• Eiendommer med boliger som faller ut av skatteetatens lister grunnet kjøp/salg, til-/ påbygg, tomtefradeling etc.
• Eiendommer med boliger tilhørende organisasjoner/institusjoner som ikke har skatteplikt (ikke blir lignet)

Etter eiendomsskatteloven § 8 A-2 første ledd skal takstverdien fastsettes til det beløp det må antas at eiendommen ut fra den «innretning, bruksegenskap og beliggenhet», kan bli avhendet for ved fritt salg under vanlige omsetningsforhold, dvs eiendommens alminnelige omsetningsverdi.

Takseringsmetoden - sjablongtaksering

Ved taksering av bolig- og fritidseiendom (og ubebygde tomter til slike byggeformål) benyttes prisopplysninger fra tidligere salg, prisstatistikker og opplysninger fra eiendomsmeglere som kjenner markedet, for å finne gjennomsnittlig kvadratmeterpris for hver eiendomstype. Gjennomsnittsprisene reduseres med en liten forsiktighetsmargin.

Eiendommene med bygningsmassen besiktiges utvendig. Ved besiktigelsen foretas en skjønnsmessig vurdering av forhold ved bygninger, den enkelte eiendom og omgivelsene som kan føre til at beregnet forslag til takst justeres opp eller ned.

Takstene fastsettes av en sakkyndig nemnd som utarbeider takseringsretningslinjer som skal sikre korrekte takstnivåer og likebehandling av skattyterne.

Reduksjon i taksten / eiendomsverdien

I henhold til gjeldende regler skal taksten / eiendomsverdien multipliseres med en faktor på 0,7 jfr. Esktl. § 8 A-2. Verdet:

… Skattegrunnlaget for bustader og fritidsbustader vert sett til verdet multiplisert med 0,7. …

Feil i boligverdi

Dersom du mener boligverdien fra Skatteetaten er feil, må du selv endre den ved å endre i skattemeldingen. Les mer på skatteetatens side om endring av grunnlaget for beregning av eiendomsskatt.

Dersom Skatteetaten endrer boligverdien, vil kommunen få melding om dette. Du trenger ikke kontakte oss i tillegg.

Feil i kommunal takst

Skatteyter kan klage hvis en eiendom har fått endret eiendomsskattetakst, eller hvis det ikke er levert klage på samme forhold på eiendommen tidligere. Frist for å klage er 6 uker etter kunngjøringen av eiendomsskattelisten, eller ny melding om skattetakst fra kommunen er mottatt.

Dersom du er sikker på at din eiendom har fått kommunal takst, og du mener den er feil, kan du sende en skriftlig klage til:

Klagen må inneholde

Hvilken eiendom det klages på (gårds-/bruks-/feste-/seksjonsnummer)

Hva klager mener er feil i eiendomsskatten for eiendommen

Merk at hvis klagen gjelder boligverdi kan ikke kommunen behandle den.

Klage på eiendomsskatt er beskrevet i Esktl. § 19

Klagen skal sendes til

Klage på eiendomsskatt skal sendes skriftlig til : Aure kommune v/eiendomsskattekontoret, Aurdalsvegen 9, 6690 Aure

Fritak etter § 5

I henhold til § 5 i lov om eiendomsskatt er det en del skatteobjekter som skal fritas for eiendomsskatt. Herunder kommunens egne eiendommer, visse eiendommer som staten eier, landbrukseiendommer mm.

Eiendomsskattekontoret lager oversikt over de eiendommene som oppfyller kriteriene for fritak etter § 5. Vedtak gjøres av det politisk utnevnte skattetakstutvalget. Informasjon om fritak etter § 5 gis ved offentlig ettersyn, og ved utsendelse av takstmelding for nye eller endrede eiendommer.

Fritak etter § 7

Kommunestyret vedtar årlig fritak etter § 7.

Hjemmelshaver / eier av eiendom kan søke kommunestyret om fritak for enkelteiendommer etter lovens bokstaver a) og b). Ellers kan kommunestyret for resterende c), d) og e) gjøre generelle fritaksvedtak som gjelder hele eller deler av kommunen:

1. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten
2. Bygning som har historisk verde
3. Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller utval som er nemnt i kommuneloven § 5-7, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak
4. Bygning og grunn i visse luter av kommunen
5. Fritidsbustader

Loven har i tillegg følgende ordlyd når det gjelder hjemmelshavers / eiers plikter til å bistå kommunen eller de kommunen har satt til å utføre synfaringen / takseringen:

Esktl. § 31.Plikt til å gje opplysningar og medverke til synfaring

1. Eigedomsskattekontoret kan påleggje eigaren (skattytaren) å gje særskilde opplysningar som trengst til utskriving av eigedomsskatten
2. Eigar (skattytar) og brukar av ein eigedom har plikt til å medverke til synfaring av eigedomen ved taksering etter § 8 A-3

5. Eigedomsskattekontoret eller dei som utfører takseringa for kommunen, har rett til å ta fotografi av eigedomen til bruk for takseringa