Skriveregler i Aure kommune

Det er viktig å bruke stor og liten forbokstav riktig. Det er bare egennavn som skal ha stor forbokstav på norsk.

Er du i tvil, skal du bruke liten forbokstav – det er nesten alltid riktig.

Politiske råd og utvalg

Politiske råd og utvalg og komiteer skrives med liten forbokstav:

• kommunestyret
• formannskapet
• hovedutvalg for kommuneutvikling
• hovedutvalg for helse og oppvekst
• ungdomsrådet

Institusjoner

Institusjoner og organisasjoner med to eller flere ledd har bare stor bokstav i første ledd. Dersom et egennavn har to eller flere ledd, skrives bare det første med stor forbokstav:

• Aure kommune
• Aure rådhus
• Steinhaugen barnehage
• Tustna omsorgssenter
• Møre og Romsdal fylkeskommune
• Unntak: Aure Arena - her skrivers 2.leddet også med stor bokstav, i tråd med døpenavnet.

Lover og forskrifter

Lover og forskrifter skrives med liten forbokstav:

• plan og bygningsloven
• barnehageloven
• helse- og omsorgstjenesteloven
• unntak: Grunnloven

Egennavn

Egennavn skrives med stor forbokstav:

• Aure
• Tustna
• Årvågsfjorden
• Vinsternes

Titler

Yrkestitler skal ha liten forbokstav: 

• kommunedirektør
• rådgiver
• lærer
• byggesaksbehandler
• enhetsleder

Vegnavn

Vegnavn er egennavn, og skrives med stor forbokstav. Kommunen må velge adressenavn i tråd med matrikkelloven, og skrivemåten må være i tråd med stedsnavnsloven.

Vegnavnene i Aure kommune er vedtatt med g i veg.

• Aurdalsvegen
• Tømmervågvegen
•  Skardsøyvegen

Statsforvalteren – stor eller liten forbokstav?

Statsforvalteren (personen) skal skrives med liten forbokstav:

• I går drakk jeg kaffe med statsforvalteren i Møre og Romsdal.

Kontoret til Statsforvalteren skal skives med stor forbokstav:

• Jeg fikk et brev fra Statsforvalteren i Møer og Romsdal
• I vedtaket fra Statsforvalteren heter det at …

Når vi viser til forvaltningsorganet generelt, bruker vi liten forbokstav:

• Kontakt statsforvalteren i ditt fylke. 

Nettadresser

Nettadresser skrives med liten forbokstav

• aure.kommune.no
• iaure.no

Klokkeslett skrives med to tall for time og to tall for minutter med kolon mellom.

Markere tidsperioder

Hvis du skal opplyse om en tidsperiode, kan du bruke tankestrek (men ikke bindestrek).

Vi anbefaler imidlertid at du skriver om heller 08.00 til 15.30

00.00 eller 24.00?

Klokkeslettet 24.00 finnes egentlig ikke. Men for folk flest er det likevel fullt forståelig hva det betyr.

Vi unngår å bruke klokkeslett for å forklare at noe skjer ved skifte av et døgn. Det er i de fleste tilfeller underforstått.

Forsøk gjerne å skrive "ved midnatt", "i løpet av", "innen utgangen av" eller liknende i stedet.

På engelsk 

Også på engelsk bruker vi kolon mellom timen og minuttene når vi skriver klokkeslett:

Grunnen til dette er at vi som regel bruker 24-timers-klokken, og da skal det være kolon mellom timen og minuttene. Vi legger heller ikke til am eller pm når vi bruker 24-timers-klokken.

Hvis du skal bruke 12-timers-klokken, skal det være punktum mellom timen og minuttene, og du skal også legge til am eller pm. Det skal heller ikke være mellomrom mellom tallene og am/pm: 1pm, 11.30am.

Små tall skrives med bokstaver (fire og tolv), høye tall skrives med siffer (104 og 112). 

Små og store tall

Små tall

• Bruk som hovedregel små bokstaver om tall fram til og med tolv:
  • Gjøvik har åtte barneskoler, tre ungdomsskoler og to kombinert barne- og ungdomsskole.
• Vær konsekvent om tall innenfor samme setning eller avsnitt – velg enten siffer eller bokstaver:
  • I Innlandet ønsker 9 av 46 kommuner å samarbeide.
  • I Innlandet ønsker ni av førtiseks kommuner å samarbeide.
• I tekster med mye tall – der tallene er hovedsaken – bør vi skrive med siffer: For eksempel i tabeller. 

Store tall

Slik skriver vi: 

• 13 695 innbyggere
• 4 500 800 kroner
• 4 593 personer

Firesifrede tall kan også skrives sammen.

• 4593 personer

Desimaltall 

På norsk bruker vi komma i desimaltall, ikke punktum.

• 20,5 grader

Tusenskilletegn

Vi bruker mellomrom som tusenskilletegn.

• Ja: 10 000 kroner 
• Nei: 10.000 kroner eller 10000 kroner 

Beløp

• I løpende tekst skriver vi kroner, millioner, milliarder 
• I tabeller skriver vi forkortelsen kr, mill, og mrd. 

Fødselsnummer (personnummer)

Fødselsnummer består av elleve siffer, og vi skiller dem i to grupper. Det er mellomrom foran personnummeret (de fem siste sifrene).

• 121212 12345

Organisasjonsnummer

Organisasjonsnummer deles i tre grupper.

• 988 913 898

Kontonummer

Bankkontonummer deles i tre grupper. Vi bruker mellomrom, ikke punktum, for å skille gruppene:

• 3930 13 22155 

Ja, kommaregler kan være litt vanskelige, men heldigvis får du god hjelp av Språkrådet og Korrekturavdelingen til å følge de norske kommareglene. 

Vi skriver helst 15. mai 2025. Vi bruker 15.05.2025 når det ikke er naturlig å skrive måned i tekst, for eksempel i tabeller. 

Datoer kan skrives på flere ulike måter, men i Gjøvik bruker vi disse to:

• 15. mai 2025 (hovedregel) 
• 15.05.2025

Skriv alltid hele årstallet

Vi bruker ikke skrivemåten 15.05.25 fordi denne varianten kan skape misforståelser. Uten hele årstallet kan det være uklart om året står først eller sist.

• Ja: Vi skriver 15.05.2025. 
• Nei: Vi skriver ikke 15.05.25

Husk mellomrom etter punktum

Det skal være mellomrom etter punktum.

• Ja: 15. mai 2025
• Nei: 15.mai 2025

Ikke skriv den foran dato 

Vi skriver ikke den foran dato. 

Bruk ordet den kun når du ikke oppgir måneden:

• Du får lønn den 12. i hver måned.

Vi bør bruke færrest mulig forkortelser i løpende tekst, det gir dårlig flyt i teksten. For mange gjør det også teksten vanskelig å forstå. 

Unngå forkortelser

Fagspesifikke og interne forkortelser som KST, BYA og BPA må brukes med forsiktighet hvis du ikke er sikker på at leseren forstår dem.

Når vi bruker forkortelser, bør vi introdusere dem. Sett forkortelsen i parentes første gang du bruker begrepet, slik: kommunestyret (KST), bebygd areal (BYA) eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Unntak 

Alle regler har unntak. Hvis vi har liten plass eller en forkortelse er mer innarbeidet enn langversjonen av et begrep, kan vi vurdere å forkorte.

Tabeller, regnestykker og andre tilfeller med liten plass

I tabeller, regnestykker og andre tilfeller med liten plass, kan vi bruke forkortelser som kr og kvm. Det bør da være tydelig hva det dreier seg om, for eksempel ved at fullversjonen av begrepet er nevnt tidligere i teksten.

Husk at det ikke være punktum bak kr med mindre det står på slutten av en setning.

Når den lengre versjonen ikke er lett å forstå

Vi bør skrive CD, DVD og liknende fordi det er enklere å forstå enn langversjonen av begrepene.

Vi bør skrive KID-nummer i stedet for kundeidentifikasjonsnummer. Skriv aldri bare KID. 

Bindestrek og tankestrek er to ulike tegn med ulike bruksområder.

Bindestreken binder sammen til ett ord, eller den står i stedet for et utelatt ord i sammensatte ord.

• 2019-årgangen
• Ibsen-året
• inntekts- og skatteforhold

Tankestreken brukes ved innskudd eller tilleggsopplysninger (med mellomrom på hver side av tankestrekene) og når vi angir strekning, tidsrom, periode eller omfang (da uten mellomrom). Vi bruker også tankestrek (replikkstrek) når vi gjengir direkte tale.

• Dette er – tross innvendingene over – den beste løsningen.
• kl. 09–15 mandag–fredag
• perioden 2020–2030
• strekningen Bergen–Stavanger
• – Det er i orden, sa han.

For å få fram tankestreken i Word holder du Ctrl-tasten (pc) eller Option-tasten (Mac) inne mens du trykker på minustegnet på talltastaturet. 

Her får du reglene for prosenttegn, skråstrek, kolon, semikolon, anførselstegn og apostrof. 

Prosenttegn %

I løpende tekst skriver vi helst prosent med bokstaver. I budsjettdokumenter og liknende kan vi bruke tegnet %. Husk da mellomrom mellom sifferet og tegnet.

• I 2010 økte befolkningen i kommunen med 1,8 prosent.
• 0,5 %
• 30 %

Skråstrek /

Siden skråstreken kan bety både og og eller, er det beste alternativet å skrive nettopp disse ordene i stedet for å bruke skråstreken.

Men hvis du må bruke skråstreken, er det greit å vite at den tradisjonelt betyr eller: konsulent/rådgiver betyr konsulent eller rådgiver.

Unntaksvis bruker vi skråstreken i betydningen og, som i skoleåret 2025/2026 og sesongen 2025/2026.

Kolon :

Kolon brukes for å peke på det som kommer etter. Hvis det som kommer etter kolon, er en helsetning eller et egennavn, skal vi bruke stor forbokstav, ellers ikke.

• Bruk disse fargene: blått, gult og rødt.
• Saken er klar: Løsningen er for dyr.

Semikolon ;

Semikolon er en mellomting mellom punktum og komma og brukes for å knytte sammen to helsetninger som henger nært sammen i innhold. Det skal da være liten forbokstav i setningen etter semikolon. Semikolon er aldri obligatorisk.

• Jeg fikk e-posten din; du får svar i løpet av dagen.

Anførselstegn « »

Vi bruker anførselstegn ved korte sitater. Lengre sitater på over tre linjer markerer vi med innrykk og mindre font/bokstaver (uten anførselstegn). Vi bruker ikke kursiv for å markere sitater.

• Han sa: «Jeg synes tegnsetting er vanskelig.»

Apostrof'

Vi bruker apostrof bare for å angi eieform etter ord som slutter på s, x eller z.

• SAS’ billettpriser
• KS’ medlemmer
• Marx’ skrifter

I Aure kommune skal vi bruke fonten og skrifttypen Calibri. Unngå å bruke STORE BOKSTAVER, kursiv og understrek. Understrekning er vanskelig å lese og kan misforstås som linker.

Hovedregler 

• I Aure kommune skal vi bruke fontene og skrifttypene Calibri og Open Sans.
• Bruk normal tekstformatering. Bruk fet tekst til å utheve viktige ord eller en setning – ikke hele avsnitt.
• Unngå å bruke STORE BOKSTAVER, kursiv og understrek. Understrekning er vanskelig å lese og kan misforstås som linker.

​Skrifttyper og fonter 

Calibri

Calibri er en standardfont som finnes i de aller fleste skriveprogrammer og fagsystemer. Den er enkel å lese og enkel å bruke.

Calibri bruker vi til alt vi gjør i hverdagen, som brev, dokumenter, powerpointpresentasjoner og excel-ark.

Open sans

Open sans er fonten vi bruker på nettsidene våre og de fleste grafiske publikasjoner som typisk lages av en grafisk designer.  Det kan for eksempel være plakater, skilt, filmer eller bannere.

Når du ikke kan påvirke valg av font

Noen ganger er det begrenset hvor mange fonter man kan velge mellom, hvor Calibri eller Open sans ikke er alternativer. Da velger du den enkleste og reneste fonten.

Arial er en god alternativ font, som pleier å være tilgjengelig i de fleste systemer.

Orddeling og særskriving minner om hverandre, men det dreier seg om to ulike ting.

Særskrivingsfeil 

Sammensatte ord skal skrives som ett ord på norsk. Vær derfor oppmerksom på særskrivingsfeil av denne typen: 

Særskriving

Særskriving er å skrive sammensatte ord i to eller flere ord. Særskrevne ord kan lett få helt annen betydning. 

• «lamme lår» er noe annet enn «lammelår»
• «ananasbiter», ikke «ananas biter»
• «kjempebra», ikke «kjempe bra»
• «hentesveis», ikke «hente sveis» 

Som regel skriver vi sammensatte ord i ett på norsk, men det finnes unntak:

Uttrykk som begynner på «av», «for», «i», «med», «om», «over», «på» og «til» skrives i to ord:

• i morgen
• etter hvert
• i alt
• om bord

Orddeling og bruk av bindestrek

Når det ikke er plass til å skrive mer på ei linje, kan vi dele et ord med bindestrek før vi skifter over til ny linje. Hovedregelen er at ordet skal deles mellom

• to konsonanter (lin-je, ek-sempel)
• eller mellom ledd i ordene (bok-side, skrive-bord)

Punktlister er med på å gjøre tekstene lesevennlige. Vi bruker punktlister der det passer, for å gjøre teksten oversiktlig. Du bør bruke punktlister aktivt i alle typer tekster.

Tegnsetting i punktlister

Stor forbokstav og punktum.

• Når punktene er fullstendige setninger, skal det være stor forbokstav og punktum til slutt.

Liten forbokstav og ikke punktum:

• Når punktene ikke er fullstendige setninger, skal det være liten forbokstav og ikke punktum.

Derfor bruker vi punktlister

Punktlister er med på å gjøre tekstene lesevennlige.

De egner seg godt når vi skal ramse opp ulike alternativer eller vilkår, og når vi skal gi brukerne en oversikt over hva vi forventer av dem.

Bruk punktlister når du ramser opp

Punktlister gjør det enklere å oppfatte hva du prøver å si. Å bruke punktlister kan ofte være nyttig også for oss som skriver, fordi det tvinger oss til å være tydeligere og mer presise.

Punktlister som ikke er fullstendige setninger

Hvis punktene ikke er fullstendige setninger:

• liten forbokstav i hvert punkt
• ikke punktum eller annet tegn etter hvert punkt (heller ikke etter siste punkt)

Eksempel: 

Når du skal velge en barnehage kan det være relevant å få oversikt over dette:

• beliggenhet
• når det er feriestengt (varierer fra barnehage til barnehage)
• eventuelt depositum
• oppsigelsestid
• faglig innhold og satsingsområder (finnes i årsplanen)
• opptakskriterier for private barnehager

Punktliste med helsetninger

Hvis punktene er fullstendige setninger:

• stor forbokstav i hvert punkt
• punktum (ev. spørsmålstegn) etter hvert punkt

Eksempel: 

Du har tre valg når du får tilbud om barnehageplass

• Takk ja. Da vil du ikke lenger stå på venteliste og får plassen du har blitt tilbudt.
• Takk ja, men beholde ventelisteplassen. Det kan du gjøre om du fortsatt vil stå på venteliste til en høyere prioritert plass enn den du har fått.
• Takk nei. Da blir du stående på venteliste til plassen som er høyere prioritert enn den du har fått.

Hovedregelen er at telefonnummer skal deles opp i grupper på to og to siffer, både til fasttelefon og mobiltelefon (nye regler i nummerforskriften fra 2019).