Hanne Tyrmi: Min motivasjon for å lage et minnesmerke over sjøslagene ved Solskjel er å skape et monument som både trekker linjene bakover til samlingen av Norge på 800-tallet, men også peker framover på vår egen tids utfordringer.
Illustrasjon forslag til monument - Hanne Tyrmi
Etter en omfattende konkurranse med 58 kunstnere som meldte sin interesse, har juryen valgt tre kunstnere som gikk videre i konkurranse. De tre utvalgte kunstnerne fikk i oppgave å levere en fysisk modell over monumentet sammen med tekst, skisser og illustrasjoner som begrunner deres visuelle løsning og plan for gjennomføring.
Prosjektene ble presentert for et stort publikum både i Aure i regionen og deretter gjennomgikk de tre forslagene en grundig vurdering gjennom jurymøter i kunstutvalget og samtaler med de tre kunstnerne.
Juryen har kommet fram til at Hanne Tyrmi har levert det mest overbevisende forslaget til et monument over slagene ved Solskjel. Juryen har lagt spesielt vekt på Tyrmis kunstnerisk kvalitet, historisk relevans, samspillet med landskapet og overbevisning når det gjelder realisering.
Det må også sies at de to andre kunstnerne i konkurransen, Frode Lillesund og Fredrik Raddum, leverte både selvstendige og ambisiøse forslag med høy kvalitet og på den måten har alle tre bidratt med interessante perspektiver på hvordan et monument kan formidle historie gjennom samtidskunst og prosjekter som er absolutt realiserbart.
frode Lillesund: Monumentet forsøker ikke å gi én endelig fortelling om historien. I stedet åpner det et rom hvor ulike tider, erfaringer og stemmer kan eksistere samtidig. Historien forstås ikke som noe avsluttet, men som noe som fortsatt virker i landskapet og i menneskene som beveger seg gjennom det. Bronseformen peker utover mot havet og mot bevegelsen videre. Sirkelen samler mennesker i et felles rom. Røttene binder monumentet til bakken under. Disse tre bevegelsene danner verkets symbolske struktur: - retning - fellesskap – forankring.
Illustrasjon på forslaget til monument av Frode Lillesund
Fredrik Raddum: Monumentet reiser seg 15 meter over landskapet i form av en vete, et signalbål. Skulpturen er ikke bare et minnesmerke i landskapet, men også et rom, og i hjertet av dette rommet er en stein reist til minne om slagene ved Solskjel. Verket er utformet uten bakside. Det fungerer i alle retninger, fra nært hold og på lang avstand, sommer som vinter. Det er et sted å samles, et sted å lære, og et sted for stille kontemplasjon. Skulpturen krever i seg selv lite vedlikehold, og den vil stå frem i landskapet gjennom alle årstider som et tydelig og vedvarende monument.
Illustrasjon på forslaget til monument av Fredrik Raddum
Dette har vært en veldig spennende prosess og det rare er at en dag ser du for deg det ene forslaget og neste dag ser du for deg det andre og tredje – alle forslagene kunne ha godt fungert og var veldig sterke, - men Hannes forslag ble mer opplagt å gå for når vi fikk behandlet forslagene grundig og diskutert oss igjennom alle sider ved forslagene opp mot kriterier og målet med monumentet. Sitat fra medlem i kunstutvalget Jens Ellingsen Myrstad
Hanne Tyrmis monument består av tre skipsformer som reiser seg, møtes, brytes og fragmenteres i landskapet. De kan leses som ulike makter og allianser som møtes i kamp, men også som et uttrykk for historiske endringer og framveksten av en ny tid.
Formene viser direkte til sjøslagene ved Solskjel og gir samtidig rom for egen refleksjon over makt, motstand, allianser og historiske endringer. Tyrmis løsning har en sterk styrke i samtidskunstens måte å reflektere tilbake til historia.
Tyrmi forslag er veldig spennende og lekende. Jeg ser for meg når du beveger deg på tur i landskapet i spektakulære Solskjelsøya og møter monumentet, så vil du umiddelbart bort å sitte på, skli på, søke ly og å gå rundt - og bli en del av det hele. Hannes forslag med lyssetting i tåke, mot skyer og i all slags vær vil også bli en veldig styrke for den totale opplevelsen. Jeg gleder meg til realisering! Sitat kunstkonsulent Heidi Rognskog Mella.
Et monument for vår tid
Slagene ved Solskjel knyttes til Harald Hårfagres maktkamp mot småkongene på Nord-Vestlandet. Hendelsene inngår i fortellingen om rikssamlingen, men reiser også spørsmål om lokal motstand, makt og selvstyre. Dette er spørsmål som fortsatt har relevans i vår tid.
Monumentet skal ikke bare fortelle om det som skjedde for mer enn tusen år siden. Ambisjonen er å skape et sted som inviterer til å oppsøkes, oppleves for mer kunnskap og refleksjon over historia. Monumentet vil gi historien om slagene ved Solskjel en tydeligere plass i vår felles kulturarv og bli en del av vår bevissthet om vår felles historie.
Veien videre
Prosjektet er initiert av Aure historielag og har blitt utviklet i regi av Aure kommune. Kommunen har finansiert forprosjektet, mens videre realisering forutsetter også ekstern finansiering og prosjektering og her er kunstutvalget godt i gang med arbeidet.
Neste fase vil omfatte videre bearbeiding av historien i samarbeid med kunstneren og eksterne ressurser. Dette skjer som en åpen fagdag om slagene ved Solskjel våren 2027, med økonomisk bidrag fra fylkeskommunen. Her inviterer vi historikere, arkeologer, kunstfaglige miljøer og andre som arbeider med vår felles historie til samtaler og dagen er åpen for alle.
Monumentet skal stå ferdig i 2030 og blir en del av kommunens bidrag til markeringen av Nasjonaljubileet.