Kommunen planlegger på flere nivåer, fra overordnede planer til mer detaljerte planer. Plan- og bygningsloven bestemmer hvordan planleggingen skal foregå. Alle planer behandles politisk, og det er kommunestyret som til slutt bestemmer om en plan skal vedtas.
Ulike typer arealplaner
Det finnes tre hovedtyper planer som styrer arealbruken:
Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan – overordnede planer som viser hovedtrekkene for utviklingen i kommunen.
Områdereguleringsplan – mer detaljert plan for et større område.
Reguleringsplan (detaljreguleringsplan) – den mest detaljerte planen, som viser hva som kan bygges på en bestemt tomt eller i et avgrenset område.
Når må det lages en ny reguleringsplan?
Hvis noen ønsker å gjøre tiltak som ikke er i tråd med gjeldende planer, må det først vedtas en ny reguleringsplan. Dette gjelder både reguleringsplaner, områdereguleringsplaner, kommunedelplaner og kommuneplanens arealdel.
Forslag til nye reguleringsplaner kan komme fra kommunen selv, privatpersoner, utbyggere, organisasjoner eller andre myndigheter. Selve planforslaget må lages av fagkyndige, for eksempel arealplanleggere eller arkitekter. Kommunestyret er det organet som vedtar planene.
Hva skal et planforslag inneholde?
- Alle planforslag skal:
- vise hvilke konsekvenser planen får
- vurdere om planen følger overordnede planer
- synliggjøre hvilke interesser som står mot hverandre og hvilke som er prioritert